Bakgrunnsinformasjon

Kakediagram

Om hvorfor vi betaler skatt

I Norge har vi et velferdssamfunn med gode ordninger for inntektssikring og et godt offentlig tilbud av tjenester. Det omfatter en betydelig offentlig satsing på blant annet helse- og omsorgstjenester, barnehager, utdanning og forskning. Velferdsordningene er søkt utformet slik at de kan bidra til velferd for den enkelte, jevn fordeling og god økonomisk vekst. Et omfattende sosialt sikkerhetsnett gir økonomisk trygghet for arbeidstakere og bedrer omstillingsevnen i økonomien.

Våre godt utbygde velferdsordninger må finansieres, og det er viktig at alle er med på å betale. Det norske samfunnet er et spleiselag der alle skal betale skatt etter evne og motta ytelser når de trenger det. Betaling av skatt er derfor et viktig grunnlag for den norske velferdsstaten.

Til toppen

Om skatt

Våre omfattende velferdsordninger krever et relativt høyt skattenivå. Vi har erfart at et slikt skattenivå kan kombineres med god økonomisk vekst når vi har et effektivt skattesystem med brede skattebaser og gode vilkår for næringsvirksomhet.

De ulike skatteartene kan deles inn i direkte og indirekte skatter. Direkte skatter omfatter blant annet inntektsskatter for personer og bedrifter, formuesskatt og arveavgift. Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter og toll.

I skatteoppgjøret inngår skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift, toppskatt og formuesskatt. Inntektene fra trygdeavgiften og toppskatten disponeres av staten. Skatt på alminnelig inntekt er inndelt i en statlig, en kommunal og en fylkeskommunal del. Formuesskatten er delt i en statlig og en kommunal del.

Hvordan den enkeltes skatt fra skatteoppgjøret fordeler seg på skatt til staten og skatt til kommunen, avhenger av størrelsen på inntekten og formuen og av hvilke typer inntekter skatteyter har (om det er lønnsinntekt, pensjonsinntekt, kapitalinntekt eller næringsinntekt). Ettersom stat og kommune anvender skattepengene på ulike formål, vil det ikke være samsvar mellom hva skattepengene fra den enkelte skattyter benyttes til og fordelingen av den offentlige pengebruken på ulike formål. Skattepengene til skattytere med lik inntekt og formue, men som skatter til ulike kommuner, vil også fordeles forskjellig på ulike formål fordi pengebruken i kommunene varierer.

Til toppen

Om tallmaterialet

Tallmaterialet som benyttes på denne nettsiden, er hentet fra Statistisk sentralbyrås statistikk for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter i 2015. Statistikken er basert på de internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap. Statistikken omfatter statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer avgrenset i henhold til nasjonalregnskapets regelverk for hva som inngår i offentlig forvaltning. Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak er ikke med. I statistikken er utgiftene inndelt etter hva som er hovedhensikten eller formålet med den enkelte utgiftspost, i tråd med den internasjonale standarden COFOG (Classification of the Functions of Government).

Ovennevnte innebærer bl.a. at tallmaterialet ikke vil være direkte sammenlignbart med annet publisert tallmateriale, eksempelvis tallmateriale publisert i statsbudsjettet og statsregnskapet.

For nærmere redegjørelser om statistikken vises det til Statistisk sentralbyrås nettsider (se Om statistikken).

Til toppen

Statens petroleumsinntekter og Statens pensjonsfond

I Norge gir inntektene fra petroleumsvirksomheten et solid tilskudd til statens finanser. Norge er ett av de få landene i Europa som har overskudd i offentlige budsjetter. Inntekter fra petroleumsvirksomheten har imidlertid et motstykke i en tilsvarende reduksjon av gjenværende petroleumsressurser. Skal vi ha glede av petroleumsinntektene på varig basis, må bruken av dem frikobles fra de årlige innbetalingene til staten. De budsjettpolitiske retningslinjene ivaretar dette hensynet. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland, mens det over tid er realavkastningen av fondet som skal brukes. På denne måten skjermes utviklingen i offentlige utgifter fra virkningene av svingende oljepriser, samtidig som staten akkumulerer en betydelig finansformue i fondet.

Men også hos oss vil aldringen av befolkningen bidra til økt press på offentlige finanser framover. Utfordringene kommer bl.a. til syne i statens pensjonsforpliktelser. De siste tiårene har befolkningsutviklingen i Norge vært forholdsvis gunstig for offentlige finanser, med en viss nedgang i andelen eldre. Denne utviklingen har nå snudd. Etter å ha falt jevnt siden tidlig på 1990-tallet begynte andelen i befolkningen som er eldre enn 67 år å vokse i 2010. Denne utviklingen vil fortsette i tiårene framover og gi økte utgifter til bl.a. pensjoner, helse og omsorg. Sparingen i Statens pensjonsfond vil bidra til å finansiere deler av disse utgiftene. Langsiktige budsjettframskrivinger viser likevel at vi etter hvert vil stå overfor betydelige utfordringer i finanspolitikken.

Til toppen

Hva er offentlig forvaltning?

Offentlige forvaltning står for helt sentrale velferdstjenester og står derfor for en vesentlig del av ressursbruken i samfunnet. Vel 30 pst. av de sysselsatte er ansatt i offentlig forvaltning.

Offentlig forvaltning er imidlertid ikke det samme som offentlig sektor. Offentlig forvaltningsvirksomhet inkluderer statsforvaltningen (departementer, direktorater, forsvar, politi mv.), kommunal- og fylkeskommunal forvaltning, samt ikke-markedsbaserte virksomheter hovedsakelig finansiert og kontrollert av staten eller kommunene (helseforetak, universiteter og høyskoler mv.). Statlige eller kommunale foretak med forretningsmessige mål (Statkraft, Flytoget, Secora mv.) er ikke del av offentlig forvaltning, men føres i Nasjonalregnskapet som næringsvirksomhet.

Norge, som de andre skandinaviske landene, har en relativt stor offentlig sektor i en internasjonal sammenheng. I Norge er tjenester som helse, barnehage og utdanning i hovedsak både skattefinansiert og offentlig drevet. Den norske velferdsstaten er i større grad basert på universelle inntektssikringsordninger og et omfattende offentlig tilbud av tjenester enn i mange andre land.

For en nærmere omtale av ressursbruken i offentlig forvaltning vises det til Nasjonalbudsjettet 2016, kap. 5.4 eller Perspektivmeldingen 2013 kap. 7.3 og 8.4.

Til toppen